Journalistenes fall

Jeg trodde ikke at jeg skulle abonnere på noen avis igjen. I mange år abonnerte jeg på en herværende stor riksdekkende avis, lokalavisa, men også lokal-lokalavisa.... I tillegg kjøpte jeg selvsagt løssalgsavisene Dagbladet, VG og andre tilgjengelige løssalgsversjoner. Illustrert Vitenskap på do, men min kone sikret i tillegg Se & Hør til kurven på toalettet som nå var familiens intellektuelle lekegrind.  
Vi var altså en gjennomsnittlig norsk avislesende familie.  

Så kom Internet. Jeg fant til min store glede ut at avisene la ut sine sider på nettet - riktig nok i en noe enkel form. 
Jeg surfet innom alt som kunne leses og som var av interesse, ikke bare én gang om dagen, men flere. Til og med på jobb var jeg innom for å lese aviser. Alle var nå oppdatert hele tiden. At kildene var de samme – altså at det er tilfeldig hvem som skriver hva først, det er en annen sak.  

Avisene ble mer og mer kjedelige. Hvor er journalismen? Hvor er den samfunnskritiske, sære og belærende journalisten som ingen liker men som setter tingene på plass for oss? Hvor er våre kommende Hans-Wilhelm Steinfelder? Nei, vi har fått skikkelige redaktører og journalister. Alle post 68'ere, veletablert under Arbeiderpartiets «skikkelighetsbriller».  
Journalistene går i kø for å melde det samme, og nå skal alt være pakket inn i overskrifter som skriker mot oss – ren løgn eller ikke! 
Sier offeret (intervjuobjektet)følgende: «Jeg gråt», så sier overskriften: «BRØT SAMMEN!» 

Hadde jeg selv vært journalist, så hadde jeg vært flau. Å måtte befinne seg så langt under eierne og arbeiderpartiets vinger, tjener ikke meg som leser noe som helst. Tjener det yrkesstoltheten?  
Journalistene har jo den fantastiske oppgaven at de kan være kritiske og spørre om alt det vi som menigmenn ikke slipper til med av spørsmål. 
At vi har en regjering som slipper unna så lett som de gjør i dag, det er bare rart. Selvsagt, dersom journalistene er AP'ere eller SV'ere, så er jo alt bare såre vel.

Den i arbeiderpartiet som gav journalistene en gavepakke denne gangen var Statsråd Hansen – eller Heroin-Hansen som han kanskje nå skal hete. 
Denne mannen utfordrer sterke krefter i AP (og andre partier). Han ber oss alle om å reflektere, men i kjent politisk AP stil, så fikk han kritikk fra skikkelighetspolitikerne. De ville ha seg frabedt å reflektere over noe som helst. De vil at Hansen skal gå i kø på samme måte som andre i partiet. 

Hvor var journalistene? Noen skrev litt om dette, men alt for lite. Hvor er de skikkelige sparkene som ligger i journalistens verktøykasse, som føles som et skikkelig spark i mellomgulvet og som tvinger frem de spennende svarene? 

Nei, jeg har sluttet å abonnere. Jeg gidder bare ikke å betale for Idol i krigstyper. Det er allikevel ei avis som har bevart noe av journalismens integritet – Morgenbladet! Jeg har startet et prøveabonnement og denne avisa har nå dyttet ut Se & Hør fra do. Avisa som kommer kun én gang i uka, leses nøye, spalte for spalte og gir meg uten tvil mer enn å lese tabloide aviser på nett.